Montebellosenteret, oktober 2010 

Montebello e et sted for sænka skuldra
der vi kvila "her og nu",
fra fortida og framtida som buldra
med sjela full av tvil og tru.

Kanhend' vi tenkt' at vi va ramma mest,
men i tale og i taushet uten å bli støta,
erkjenn' vi mangt vi trudd' vi visste best
i gruppearbeid og i sterke møta.

Med diagnosen lev' vi midt i "stormens øye".
Som pasient og pårørt e vi begge ramma.
Vei blir til med mye møye,
men her e hjelp mot å vær' lamma.

Og om vi kjenn' oss små og redd',
går vi rundt og leita ord for det vi føl',
påført nåkka som vi ikke trudd' vi greidd'
som blir verre om vi hold' det for oss sjøl.

Dette ikke detonerte vi har i oss
e'kke nåkka lek for amatøra,
men vi bretta erma, rede til å slåss
med denne ikke sjølpålagte børa.

Vi lev' oss gjennom krævanes prosessa
og slepp' ikke unna det vi kjenn' e vondt.
Men med kjærligheta, trua, håpet som vi kvæssa,
lar vi kvær en dag ha åpen horisont.

Vi takka for at Montebellosentret finnes,
for kompetente menneska med gode profesjona,
så oppholdet blir lys vi minnes,
og hjertan fylles opp av trøsterike tona.

På danserestaurant med de andre på kreftkurset? Svinge seg på bandasjerte bein? Mette Marie Ege (58) har gjort akkurat det, og opplevd at Montebellosenteret trosser det meste av det man kunne forvente av et tilbud for kreftrammede.

Les intervju med Mette Marie Ege.

Da samboeren Trine fikk diganosen kreft, ble det fighterviljen Morten Hagen satset på. Han trøstet og bar til han var på felgen. "En oase", sier han om tilbudet for slitne støttespillere på Montebello.
Les Morten Hagens histore.

Har du mulighet til et opphold på Montebellosenteret så grip dagen – og sjansen!

Min kones krefttilfelle er relativt mild. Svulsten ble oppdaget og fjernet tidlig, og det er ikke spredning. Dermed har vi færre traumer og sterke opplevelser enn mange andre. Allikevel opplevde jeg oppholdet på Montebello som svært givende. Vi som var pårørende hadde våre egne samtalegrupper der vi fikk snakket ut om hvordan det er å være en del av det, og likevel være "utenfor". Det er mange ulike erfaringer og det er givende å ta del i andres erfaringer, og samtidig dele sine med andre.

Noen pårørende er skeptiske til et mulig opphold. Delvis fordi de er "utenfor" vet de ikke hva de skal der å gjøre. Glem det! På Montebello er alle innenfor, og en del av gruppen. Alle blir sett, hørt og ivaretatt. Ved å delta kommer du også nærmere partneren din, og sammen får dere en bedre opplevelse. Anbefales på det varmeste!

I tillegg til at oppholdet er bra rent faglig, så er det fine rom, svært god mat og nærmest uendelige muligheter for friluftsliv. Det teller det også!

Edgar Valdmanis (49), Oslo

For Torbjørn Holter (66) tok uken på Montebellosenteret knekken på tunge tabuer.