Fra kursted for lungepasienter til kurs- og rehabiliteringssenter for kreftpasienter og deres pårørende. 

Stabilt innlandsklima, naturskjønne omgivelser og greie adkomstmuligheter var avgjørende for plasseringen av Mesnali kursted, for over 100 år siden. 15. november 1900 ble Norges første private tuberkulosesanatorium åpnet. Fra midten av 50 tallet gikk kurstedet litt etter litt over til å bli et allsidig utstyrt mindre sykehus for undersøkelse og behandling av alle typer lungesykdommer. Den nye sykehusloven fra 1970 ga et fylkeskommunalt ansvar for sykehusene, og dette betydde for Mesnali kursted store problemer med økonomi og drift. Det ble vanskelig å få tak i personale, og med innføring av rammefinansiering i 1980 ble det også vanskelig å få pasienter. Ved påsketiden i 1983 stod den ærverdige bygningen folketom og kald.  

Eiendommen ble kjøpt av en gruppe, Privat Hospital, som ville bygge privat sykehus. Det var liten politisk vilje til dette og i 1986 ble det satt sluttstrek for dette prosjektet. Eiendommen ble overtatt av Staten, som etter idé og initiativ fra Jan Vincents Johannessen, direktør ved Radiumhospitalet, vedtok at den skulle bygges om til et rehabiliteringssenter for kreftrammede. Når man rammes av kreft, så er det ikke bare et organ som rammes, eller en person, men en hel familie. Den bærende idé for Montebellosenteret er at kreftsykdom handler om mer enn fysisk sykdom. Det omfatter livet i sin alminnelighet og om eksistensielle, psykiske, fysiske og sosiale behov. Kunnskapsformidling er i fokus. Dette inkluderer diagnose, behandling, psykiske reaksjoner, mestring, ernæring, fysisk aktivitet sosiale støtteordninger og mye mer. Fellesskapet er verdifullt og gir rom for erfaringsutveksling og refleksjon. Montebellosenteret har klart å favne om kreftrammede familier fra landsende til landsende.  

Montebellosenteret er en privat stiftelse, opprettet av Sosialdepartementet og Det Norske Radiumhospital i fellesskap. Senteret drives som en stiftelse og styret er oppnevnt av Helse- og Omsorgsdepartementet.  

Den offisielle åpningen av Montebellosenteret fant sted i desember 1990. Det startet med et kurs for brystkreftopererte. Siden den gang er senteret stadig forbedret og utvidet takket være gavemidler og bidrag fra enkeltmennesker og organisasjoner.  

Siden starten i 1990 er det til sammen investert over 100 millioner kroner i gavemidler for å gi senteret den standard den har i dag. Alle prosjektene som ferdigstilles med gavemidler understøtter den faglige driften i sin filosofi om at kreftsykdom handler om mer enn fysiske plager, det handler om livet i sin alminnelighet, om eksistensielle, psykiske og sosiale behov.  

De første fem år blir senteret driftet som et prosjekt på Radiumhospitalet. Senteret ble styrt fra Radiumhospitalet og kursene ble ledet av sykepleiere som jobbet der. Per Bleikelia ble den første stedlige leder i januar 1996. Han la til rette for en profesjonell organisasjon med stor troverdighet, og styrket økonomien. Det har vært en omfattende prosess gjennom mange år med å flytte arbeidsoppgaver og ansvar fra Radiumhospitalet til Montebellosenteret for å få en mer selvstendig funksjon. Fra 2002 var det senterleder Torill Ensby sammen med dyktige ansatte som ga Montebellosenteret et faglig løft og en mer tydelig profil. Den faglige utviklingen ved senteret er basert på et kunnskapssyn som balansert vektlegging av tre grunnleggende faktorer: forskning, klinisk/praktisk erfaring og brukerkunnskap (erfaringskunnskap/utveksling). 

Montebellosenteret har knyttet til seg et nettverk av høyt kvalifiserte fagpersoner med ulik spisskompetanse som bidrar til gjennomføring av kurs og fagutvikling.